Et dikt av Søren Kierkegaard.
Jeg liker dette diktet spesielt godt fordi det handler om å gi ekte hjelpsomhet.
Om jeg vil lykkes
med å føre et menneske mot et bestemt mål
må jeg først finne det, der det er
og begynne akkurat der
Den som ikke kan det
lurer seg selv
når han tror han hjelper andre
For å hjelpe noen
må jeg imidlertid forstå mer enn hva han gjør
med først og fremst
forstå det han forstår
Om jeg ikke kan det
så hjelper det ikke at jeg kan og vet mer
Vil jeg allikevel vise hvor mye jeg kan
så er det fordi jeg er forfengelig og hovmodig
og egentlig vil bli beundret av den andre
istedenfor å hjelpe han
All ekte hjelpsomhet
begynner med ydmykhet for den jeg vil hjelpe
og dermed må jeg forstå
at det å hjelpe
ikke er å ville herske
men å ville tjene
Kan jeg ikke dette, så kan jeg heller
ikke hjelpe noen
Kierkegaard, S. (1851) Om min forfattervirksomed 1: Samlede Verker, bind 18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar