På vei hjem fra jobb og barnehage har vi alltid en prat om hva vi skal ha til middag og hva vi skal bruke ettermiddagen og kvelden til. I går kom vi på den gode ideen om at vi skulle bake, for det ville sikkert Hannah syns var kjempegøy. Så slik ble det, vi dro på butikken og handlet inn alt vi trengte til å bake skolebrød.
Når vi var vel hjemme, kom jeg på at vi skulle ha skiftet på sengene og gjort reint i andre etasje og når det ble snakk om arbeidsfordelingen, ville min mann bake. Og det syns jeg var helt greit, selv om jeg syns å vaske er gruomt kjedelig.
Så min mann tok fatt på deigen og skulle innvolvere vår datter i knaingen, men det var lettere sagt enn gjort. Det var ville protester og vi kunne ikke skjønne hvorfor hun ikke ville være med på denne aktiviteten...Så det ble til at min mann måtte bake alene. Jeg fikk heller litt vaskehjelp og et lite spøkelse som sprang rundt med et laken over hode. Huhuuu!! =)
Når vi var vel hjemme, kom jeg på at vi skulle ha skiftet på sengene og gjort reint i andre etasje og når det ble snakk om arbeidsfordelingen, ville min mann bake. Og det syns jeg var helt greit, selv om jeg syns å vaske er gruomt kjedelig.
Så min mann tok fatt på deigen og skulle innvolvere vår datter i knaingen, men det var lettere sagt enn gjort. Det var ville protester og vi kunne ikke skjønne hvorfor hun ikke ville være med på denne aktiviteten...Så det ble til at min mann måtte bake alene. Jeg fikk heller litt vaskehjelp og et lite spøkelse som sprang rundt med et laken over hode. Huhuuu!! =)
Etter at Hannah hadde lagt seg og vi nøt stillheten i huset med litt godt i glasset, satt min mann i dype tanker før han kom med sine betrakninger omkring hvorfor han trodde Hannah ikke ville bake:
"Kanskje Hannah ikke syns deigen var noe fin?"
Seriøst?! Han hørte nok seg selv si tankene høyt da han så utrykket i ansiktet mitt.
Vi fikk ikke sagt så mye på en stund, les: latterkrampe!
Men skolebrødene ble kjempegode og selvsagt vlgte min mann denne oppskriften:
"Kanskje Hannah ikke syns deigen var noe fin?"
Seriøst?! Han hørte nok seg selv si tankene høyt da han så utrykket i ansiktet mitt.
Vi fikk ikke sagt så mye på en stund, les: latterkrampe!
Men skolebrødene ble kjempegode og selvsagt vlgte min mann denne oppskriften:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar