I påvente av tid til å sette meg ned å sy, legger jeg inn et dikt av Arne Paashe Aasen som jeg syns er fint:
De nære ting
Ditt sinn monne flyve så vidt omkring
Det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred
Du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå
Hva er det du søker? Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
Kan ingenting vokse, og intet kan gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er
Så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar
Finn veien tilbake til det du har.
Den lykke du søker bak blånende fjell
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring
Men lære deg å elske de nære ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar